Rusen ble min bestevenn

» Mista mange venner de siste åra som har gått, sånn som jeg har grått mann, sånn som jeg har sloss, for å gjøre livet flott. «

Har du lest bloggen min tidligere har du sikkert fått med deg att når jeg var seksten, nådde jeg ett lavt punkt i livet mitt. Rusen ble min bestevenn, vold var min måte å takle folk som jeg mente gjorde feil på og herværk fordi jeg ikke visste hvordan ellers jeg skulle takle sinnet mitt.

Jeg bodde på en barnevernsinstitusjon i Telemark, og de ansatte som jobbet der var alle fantastiske mennesker, bare synd jeg ikke så det da. Jeg fikk også venner for livet der, og angrer ikke ett sekund på at vi alle holdt kontakten når vi flyttet fra institusjonen. Når jeg ser tilbake er det blandede følelser om hvordan ting var når jeg bodde der, så jeg skal prøve å forklare på best mulig måte.

Jeg var fri, men alikevel var jeg innelåst. Jeg kunne gjøre som jeg ville liksom, fordi de ansatte hadde ikke lov å stoppe oss med mindre vi var en direkte trusel for andre eller oss selv, men alikevel var jeg innelåst. Hasjen fucka opp hodet mitt, og jeg var ikke lenger meg selv. Jeg var ikke lenger den jenta jeg var før jeg begynte å ruse meg fast.

Tingene vi ungdommene som bodde der gjorde, fikk oss til å få ett mye tettere forhold. Jeg kan si att det var verdt det, men vi kunne alikevel fått ett like bra vennskap uten disse tingene som ble gjort. Var det virkelig verdt det å røyke seg stein hver eneste dag? Og ut av det kom sosial angsten og andre psykiske lidelser? Var det verdt det å havne på glattcella fordi jeg hadde slått ned en av de ansatte i ren frustrasjon? Nei..

Det er så mye jeg angrer på, og jeg har tenkt på det siden jeg flyttet der i fra. Samvittigheten min tar knekken på meg noen ganger, og jeg blir så deprimert att jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har sagt unnskyld, vi har gitt hverandre klemmer og jeg har gjort opp med politiet eller konfliktrådet, men alikevel føler jeg så mye skyld. Noen av tingene jeg har sagt har mest sannsynelig vært svært sårende, og tingene jeg har gjort? Jeg vil ikke engang tenke på hva som ville skjedd med meg om jeg gjorde det mot en fremmed person, som ikke var trent til å takle utagerende ungdommer.

Du tror kanskje att å røyke litt tjall en gang i blant ikke gjør noe. Og det har du sikkert rett i. Men klarer du å holde det til kun en gang i blant? Det gjorde i allefall ikke jeg.. Den jævla rusen har ødelagt mye for meg. Jeg har mistet venner og familie på grunn av det. Jeg har sett folk få alvorlige psykoser av det, og ikke minst folk som har gått bort pågrunn av det. Jeg skrev under på en kontrakt på politistasjonen dette året. » På rett kjøl » heter det og er for ungdommer som er på vei feil sted i livet. Jeg tok det ikke seriøst, og fortsatte på samme måte. Jeg ser nå att det kunne ha hjulpet meg. Så håper att om du får denne sjansen att du tar den seriøst.

Si nei til rusmidler – vær sterk. IMG0011 (2)– Marita Christine.

Jeg er plan fadder.

Som jeg har nevnt tidligere på bloggen har jeg igjen blitt plan fadder, og fikk velkomstmappen for en liten stund siden.

Fadderbarnet mitt heter Georges, er født i 2009 og bor i Haiti. Han bor sammen med moren, faren og storesøsteren sin i ett hus laget av sement med metalltak. Han går såvidt jeg har skjønt i en slags barnehage, men det tar cirka 45 minutter og komme seg dit. I følge papirene er han også frisk, og har ikke hatt noen alvorlige sykdommer. Familien har også tilgang til vann og latrine.

I velkomstmappen fra Plan står det blant annet en liste over problemer som rammer barn i Haiti. Høy barnedødelighet pågrunn av manglende helsetilbud, hiv/aids rammer barn, familier og hele lokalsamfunn og vold i familien og i samfunnet rammer barn dirkete og inndirekte og dette er bare noen av problemene som barn i Haiti står ovenfor.

Jeg håper att de 250,- jeg gir i måneden vil hjelpe Georges, familien og de andre i nærområdet der han bor slik att de kan få vaksiner, medisiner, mat og råd til å la barna gå på skole. Er du planfadder? Eller har du planer om å bli det? 

Her er lille Georges. PicMonkey Collage– Marita Christine.

Snooki & Mustache

Jeg er så jævla bløthjerta ovenfor dyr noen ganger, att det kan bli slitsomt. Idag så jeg en status på facebook der noen skulle kvitte seg med en svart ung hankatt, som ikke hadde hatt det superflott tidligere. Og selvfølgelig MÅTTE jeg bare ta den i mot. Han fikk navnet Mustache, som lillesøstera mi fant på og er kjempesøt.

MEN, jeg har en katt fra før av også – Snooki. Hun er ikke så gammel, og virket ikke veldig fornøyd med att Mustache kom inn i leiligheten. Det har vært både litt krangling dem i mellom og med meg, men hva gjør man ikke for att dyra skal ha det bra? Heldighvis har moren til ei vennine av lillesøstera mi god erfaring med katter, og hun skal gi meg litt kattemynte i morgen slik att jeg kan teste ut det.

Har du noen gode råd for å få disse to søte skapningene til å gå sammen? PicMonkey Collage
 Marita Christine.

Plan Fadder

Jeg har jo lenge vært plan fadder til ei nydelig jente i Kenya, og det var en så fantastisk følelse å åpne brev fra henne med bilder, tegninger og ikke minst informasjon om hvordan det gikk med henne og familien. Av personlige grunner avsluttet jeg fadderskapet, men nå som ting har kommet litt mer på plass har jeg tatt valget om å bli fadder igjen.

Det koster så lite, og pengene gjør så mye så derfor føler jeg att det virkelig er noe nyttig jeg gjør. Jeg venter nå på informasjon om mitt nye fadder barn, og gleder meg til å kunne hjelpe nok ett barn. Det handler kun om 250,- i måneden og det er noe jeg har sagt til meg selv att jeg skal prioritere siden jeg vet att de pengene virkelig gjør nytte for seg for barna, familien og hele samfunnet der de bor.

I tilegg synes jeg det er spennende. Jeg får følge ett barn, gjennom oppveksten som jeg bidrar til å gjøre litt bedre til for eksempel rent vann, mat eller skoleplass, og det er viktig! Jeg håper att fadderbarnet mitt vil brevveksle med meg også, slik att jeg får litt mer innblikk i hvordan familien har det. Hva barnet gjør, når det fyller år og åssen det går generelt er intressant og viktig.

Drømmen er såklart å kunne besøke fadderbarnet mitt en gang i tiden, sammen med plan. Tror det hadde vært en fin og sterk opplevelse, og på den måten kan i tillegg få ett tettere bånd til fadderbarnet mitt. Jeg vil også att du eller dere skal bli plan faddere hvis dere føler att økonomien strekker til og att dere har lyst, for det er virkelig givende. For og bli planfadder må du besøke plan sin nettside, der all informasjon står.

Se denne videoen av Hallvard Holmen fra himmelblå når han besøker Rwanda. Denne videoen bør gjøre sterkt inntrykk på deg.

– Marita Christine.

Rasist, jeg?

Fikk en melding av en dame på facebook som påstod att jeg var rasist. Alt dette fordi jeg kommenterte en status der hun – en dame fra Irak klaget over juletradisjonene på Norske skoler. Jeg skrev att dette var tradisjoner vi hadde hatt i LANG tid og att om hun hadde så store problemer med det fikk hun ta det opp med skolen. Skrev også att jeg tviler på att de kommer til å endre noe, for Norge bygges ikke opp rundt henne og hennes livstil.

Ta en titt på disse bildene. Ærlig talt, jeg – rasist? Hvorfor i alledager har jeg da en haug av bekjentskaper med utenlandsk opprinnelse? Disse tre er kun noen av de jeg er utrolig glad i som ikke er norske.

PicMonkey CollageOg, jeg skjønner att å legge ut bilder av meg, sammen med utenlandske personer jeg kjenner, kanskje ikke beviser så mye for deg om att jeg ikke er rasist, men helt ærlig så orker jeg ikke gå inn på det. Har MANGE argumenter på hvorfor jeg ikke er rasist.
– Marita Christine.

Julefeiringen.

Nå har jeg nettopp kommet hjem igjen, etter julefrokost hos mormor og morfar, sammen med hele familien. Vi hadde en flott dag igår også, og med nesten to hundre gaver under treet kan man si at barna var både slitne og veldig fornøyde når de dro hjem. Maten var helt fantastisk som vanelig, og med så godt selskap og flotte gaver kunne jeg ikke vært mer fornøyd med julefeiringen.

Nå har jeg eldste lillesøstra mi på besøk, så nå skal vi slappe av med hver vår tvserie. For meg går det i pretty little liars og hun ser på vampire diaries. Håper alle har hatt en flott første juledag! 

Legger med  noen bilder. PicMonkey Collage3Hvordan hadde du det på julaften?
– Marita Christine.